Med mitt røde hår i hestehaler og kledd i en pysete rosa kjole sammen med høye sokker, deler jeg begeistret med min kosedyrvenn, Herr Whiskers, at jeg har begynt å bruke «storejentruser» i dag. Pappa mener jeg er moden nok til å klare meg uten bleier mens han jobber, så lenge jeg leker rolig. Senere lover han å ta oss med på lekeplassen! Men ting tar en uventet vending når jeg begynner å vri meg og innser at jeg må tisse. Jeg vakler bort, men rekker det ikke, og etterlater en pytt på gulvet. Jeg raskt tørker opp med papirhåndklær og håper pappa ikke legger merke til det. Senere skjer katastrofen igjen – denne gangen rekker jeg ikke potten i tide for en avføring. De umiskjennelige lydene og rotet er umulig å skjule. Pappa oppdager ulykken og bestemmer straffen min: jeg må forbli i de skitne trusene hele dagen, og vi går glipp av turen til lekeplassen. Kjedelig og rastløs underholder jeg meg selv med å vise Herr Whiskers tåpelige leker, til og med bruker jeg den skitne situasjonen til å leke gjemme. Jeg begynner å føle meg på en merkelig måte søt i min situasjon, til tross for ubehaget. Fylt av lekne innfall utforsker jeg forbudte handlinger, som å ta på meg der pappa har advart mot. De flekkete trusene gir en rar spenning mens jeg gir etter for slemme opptøyer, og jeg sovner til slutt etter en rekke lekne feiltrinn sammen med Herr Whiskers. Morgenen kommer, og jeg prøver å rydde opp, men rotet er seigt. Å bøye, strekke og spre fører bare til mer kaos. Nedstemt innser jeg at jeg sannsynligvis snart går tilbake til bleier – men for nå nyter jeg det kaotiske, opprørske thrill av å være en «slem liten jente».
