FRANSKTALENDE Du kjenner meg kanskje ikke, men jeg er en av kvinnene fra gymnastikktimen din. De andre har valgt meg til å levere en melding: du er ikke lenger velkommen her. Vi har alle lagt merke til din urovekkende oppførsel—de lange blikkene dine gjør oss ukomfortable og utrygge. Vi vet nøyaktig hva du er, og vi er ferdige med å tåle det. Kvinnene i timen ga meg full tillatelse til å håndtere dette slik jeg synes best, selv om det betyr å ta til ekstreme midler for å få poenget frem. Ærlig talt, bare å se på deg gjør meg fysisk kvalm. Tenk hvor tilfredsstillende det ville vært å la naturen ta sin gang her og nå. Du ville sett mye bedre ut med min avsmøring over hele fjeset ditt. Du virker så besatt av oss—kanskje dette er akkurat det du har fantasert om. Hvem vet? Kanskje du har forestilt deg hver kvinne i klassen ta på tur til å ydmyke deg. Du er ikke annet enn en motbydelig gammel mann! Når vi snakker om det, er trangen overveldende—jeg må virkelig gå. Hvorfor åpner du ikke vidt og nyter hver eneste bit av det? Betrakt dette som din første private time: ukentlige økter der jeg skal sørge for at du blir fullstendig dekket. Kan du ikke allerede lukte det? Får det ikke deg til å bli opphisset? Jeg skal til og med stryke ditt patetiske lille ego—eller det som er hardt akkurat nå—med mine skitne hender. Kom igjen, innrøm det—du elsker hvert sekund av dette, din motbydelige gris. (Og ja, det er en nærbilde på slutten—bare for deg.)
