Min underdanige er blitt trygt låst i kyskhet siden jeg gjeninnførte hans bur under hans siste straff. Til tross for hans konstante bønner om løslatelse, har han ikke fulgt noen av mine husregler og fortsetter å håne min fordøyelsesubehag. Det er på tide med enda en lekse. Med hans pik som presser mot begrensningene i hans lille beholder, visste jeg at han ville følge alle mine krav. Jeg dro ham inn på soverommet, la ham ned og avdekket stroppene jeg hemmelig hadde festet til sengehjørnene dagen før. Hans paniske uttrykk var uansettlig da jeg sikret ankler og håndledd tett, og gjorde ham fullstendig immobil. Jeg lot ham ligge der, hjelpeløs, mens jeg slappet av på sofaen, med magen som kverket fra mitt nylige dårlige kosthold. Etterhvert som gassen bygget seg opp, tok jeg på meg mitt favorittantrekk, fast bestemt på å forsterke hans lidelse. Jeg returnerte til rommet, satte meg over ansiktet hans og plasserte nesem hans mot mitt sprekk. "Hvis du vil ut av kyskheten, må du tåle hver eneste av mine promper," hånte jeg. Motvillig gikk han med på det. Den første varme brisen traff nesem hans og fremkalte en blanding av vridninger og stønninger da han innså dybden av hans situasjon. Jeg slapp løs en nådeløs styrke av promp, kvalte ham mellom hver utløsning, og sørget for at min lukt dominerte hans sanser mens jeg hånte hans ydmykelse. Da jeg merket at prompene ble våtere—en nattlig egenhet av meg—tok jeg av meg trusene, og lot nesem hans være eksponert for det som kom. "Legg nesem din på det," kommanderte jeg, "Denne blir våt." Den varme, fuktige brisen bekreftet min forutsigelse, og jeg lo mens han tålte angrepet. Å puste ga bare midlertidig lettelse før jeg presset ansiktet hans tilbake i rompa mi, fylle neseborene hans fullstendig. Til slutt låste jeg opp kyskhetsburet hans, ga ham tillatelse til å komme—men ikke uten å gjøre det smertefullt. "Åpne munnen," beordret jeg, pumpet munnen hans full av gass og mer. Han kjempet, med tungen ubehagelig utforskende, men jeg ga ikke seg før han enten fullførte eller overgav seg. Spoiler: han klarte det ikke i tide. Tilbake til buret gikk han, en passende avslutning på hans ydmykende prøvelse.
