Han er min, helt bundet til min seng, en fange av mine begjær. I dagevis har han vært min personlige slave, fullstendig maktesløs og helt overlatt til min nåde. I dag føler jeg meg spesielt sensuell—og umiskjennelig gassen. Han kan ikke bevege seg, kan ikke flykte; han er fanget og sulten. Jeg erter ham, kroppen min svinger nærmere, mine frodige kurver pirrer sansene hans. Jeg presser min fyldige bak mot ansiktet hans, centimeter unna, fristende nære. Jeg har holdt tilbake, spart hvert puf av gass for dette øyeblikket. Sakte senker jeg meg ned, begraver nesen hans mellom mine myke, runde kinn. Et drønnende promp slipper ut, så ett til, og enda ett—hvert et mer potent enn det forrige. Lukten er overveldende, og han er maktesløs til å unngå den. Mine ekkle gasser fyller neseborene hans, etterlater ham gispende etter luft. Men jeg er langt fra ferdig med ham. Mens jeg fortsetter å slippe løs min oppsamlede utløsning, føler jeg et økende press. Trusene mine fylles med varmt, tykt avfall, og jeg gnir det inn i ansiktet hans, presser nesen hans dypere inn i mitt mest intime område. Han kjemper for å puste, inhalerer ingenting annet enn den overveldende stanken fra min skitt. Jeg rir ham nådeløst, dekker ansiktet hans med rotet jeg har skapt. Når jeg endelig tar av meg mine skitne truser, viser jeg mine fulle, smurte kinn, erter ham med oppgaven å rydde opp i det hele. Så går jeg lengre. Jeg tar en bit av avfallet mitt og tvinger det inn i munnen hans. Han kveles, nesten kaster opp, ber om nåde. Hans hjelpeløshet nærer mitt sadistiske nytelse. Kanskje han ikke er sulten nok ennå, så jeg lar ham ligge der, bundet og sulten, for å reflektere over sin underkastelse.
