Endelig er vi alene sammen igjen—det har vært altfor lenge! Siden vårt siste glødende møte, har jeg vært oppslukt av fantasier om deg. Minnet om å stå foran deg, nytte meg selv mens jeg inviterte deg til å bli med på noe dypt intimt... det gir meg gledessjokker hver gang. Da jeg visste du skulle komme, kunne jeg ikke motstå å fordype meg i disse fantasiene igjen og igjen. Nå er du her i rommet mitt. Jeg sitter foran deg i en stol, mine feromoner fyller luften, blandet med lukten av min opphisselse. Min fuktighet er umisforståelig. Mens jeg ter på meg gjennom trusene mine, hvisker jeg skitne ord, oppfordrer deg til å stryke den harde, forførende bulen. Jeg har spart noe spesielt til deg—holdt tilbake i dager, desperat etter frigjøring. Desperat etter å slippe taket på alle måter. Jeg trenger at du mister kontrollen sammen med meg. Jeg ber deg stryke hardere, å slippe taket som jeg gjør. Jeg bønnfaller oss om å dele denne ville, primitive opplevelsen igjen. Pusten din blir raskere mens jeg vrir og stønner, trusene mine avslører allerede det minste hint av hva som skal komme. Jo nærmere jeg kommer orgasmen, jo mer trygler jeg deg om å slippe taket. Jeg begynner å telle ned, vår felles forventning bygger seg opp. 10... 9... 8... Blikket mitt låser seg med ditt, kroppen min skjelver... 7... 6... 5... Jeg kan nesten ikke holde meg nå... 4... 3... "Slipp taket med meg," hvisker jeg. 2... 1... ÅÅÅH JAAAA!!! Lidenskap bryter løs, en vill frigjøring av glede og intimitet. Etterpå sukker jeg fornøyd, luften er tykk av lukten av vår delte ekstase. Kroppen min slapper helt av, og en siste, uhømlig bølge slipper ut, etterlater et levende minne om vår forbindelse. Rommet er et vitnesbyrd om vårt uhemmede øyeblikk. Det var rotete, men å, så verdt det.
