ITALIENSK SPRÅK Jeg venter ivrig på at stedatteren min kommer hjem. Tidligere i dag holdt skolen et hasteforedrag, hvor det ble avslørt at hennes karakterer har falt—hun klarer seg så vidt i noen få fag med bare en 6-er, mens hun stryker i resten. Jeg er fast bestemt på å høre hennes side av saken og lære henne en lekse hun ikke vil glemme. Lyden av døren gir gjenlyd—hun er tilbake. Jeg tilkaller henne umiddelbart, konfronterer henne med hennes dårlige prestasjoner og krever en forklaring. Hun snubler over ordene sine, benekter og avleder, tydeligvis usikker på hvordan hun skal svare. Jeg advarer henne om at hun vil være utestengt i månedsvis, tonen min skarp. Frykten glimter i øynene hennes, stemmen dirrer. Jeg presser henne, prøver å avdekke årsakene bak hennes uforsiktighet, men hun klamrer seg til taushet. Min frustrasjon vokser. Jeg tar henne i armen, setter meg ned og drar henne over fanget mitt. Disiplin er nødvendig. Jeg løfter skjørtet hennes og gir faste slag til hennes bleke, skjøre rumpe. Huden hennes blir raskt rød, en blanding av hennes følsomhet og kraften i hånden min. Utilfreds bytter jeg til en paddel, forsterker sviingen til kinnene hennes gløder av varme. Til slutt bryter jeg hennes motstand—hun unnskylder seg gjennom tårer, tilstår at hun har en kjæreste som jeg mistenkte, og lover å jobbe hardt for toppkarakterer fra nå av.
