På toget fikk jeg øye på denne typen som skamløst nøt seg selv mens han stirret på meg. Trodde han virkelig jeg ikke ville legge merke til det? Frekkheten! Uten mitt samtykke lot han seg rive med, men han skulle ikke slippe unna. Jeg lokket ham hjem, hvor fantasiene hans raskt ble knust. Jeg bandt ham fast og fratok ham enhver mulighet til å røre seg selv, spesielt etter at han tilsto at han var en besatt onanist. I 48 timer lå han der, hjelpeløs, uten mat og vann. Jeg bestemte meg for å sjekke ham, kaldt med et blad i hånden, fullstendig likegyldig til hans situasjon. Han var knapt ved bevissthet, så jeg ga ham et hardt spark for å vekke ham. Han ba om vann og så nesten livløs ut på grunn av dehydrering. Jeg slo ham og erklærte at fra nå av skulle han adlyde alle mine kommandoer. Jeg kom tilbake med melk og en skål, og fikk øye på at han rørte seg selv mens han stirret på et bilde fra bladet jeg hadde lagt igjen på sofaen. Rasende omfavnet jeg min sadistiske side. Han skulle få sin drikke, men bare noen få dråper dryppet fra føttene mine. En bøtte fylt med væske lå centimeter fra ansiktet hans, hånet ham mens han vred seg av tørste. Men det var ikke alt – han skulle nå kunne nytes seg selv på min kommando, etter nedtellingen min. Til slutt drakk han en ekkel blanding av melk, sæd og spytt, mens jeg presset ansiktet hans ned i væsken med foten min og kvalte ham til underkastelse.
