(Sensur kun i forhåndsvisningen) En nybegynnerslave finner seg bundet til plattformen ved min trone, ivrig etter å bevise sin verdi. Bestemt på ikke å svikte, ba han om enhver mulighet til å forvandle ham til et lydig redskap. Med kroppen immobilisert var skjebnen hans beseglet... Jeg tent en sigarett for å forsterke øyeblikket, ertet ham med de skarpe kantene på mine Le Silla-hæler. Stilettene mine fulgte nipplene hans, og jeg tvang ham til å tilbe sålene på skoene mine, mens jeg hvisket løfter om den sanne hensikten munnen hans snart ville tjene—langt mer enn en askebeger eller spyttbøtte. En dirring i magen signaliserte at tiden var inne. Jeg tok av meg trusen min og dinglet den som en belønning hvis han lyktes. I knebøy over ham posisjonerte jeg meg, men blæren min løsnet først. Lyden av en promp fylte luften, og lukten trakk ham nærmere. Med lår spredt slapp jeg jevne strømmer av urin inn i den ventende munnen hans, som han drakk lydig. Jeg snudde meg og presset ryggen mot ansiktet hans, og en fast, ubøyelig avføring dykket ned i munnen hans. Kjevene hans beveget seg instinktivt, delvis for å håndtere pusten i den trange stillingen. To mindre biter fulgte, motvillig forlot de kroppen min. Jeg samlet de falt biter med elegante grønne hansker og matet dem tilbake til ham, så intenst på mens han tygde men nølte med å svelge. Med en fast hånd over munnen hans og et gjennomborende blikk kommanderte jeg ham å konsumere alt—og han adlød. Mer urin, mer avføring, og til slutt en sigarettstump å tygge på—i dag formet jeg enda en mann til mitt personlige toalett. Som lovt, etterlot jeg trusen som premien hans, hvis han våget å hevde dem...
