Diana og jeg bestemte oss for å ha litt leken, men ydmykende moro med vår lille slave. Han sto ved siden av oss, betydelig mindre og lettere, noe som gjorde ham til det perfekte målet for våre påfunn. Vi ertet ham uten nåde, dyttet ham frem og tilbake, slo ham i ansiktet og på baken mens spenningen steg. Jeg demonstrerte for Diana hvordan man løfter og bærer ham, en første gang utfordring for henne. Selv om hun slet i begynnelsen, mestret hun til slutt ulike løfteteknikker, alt mens vi fortsatte å håne ham. Jeg plasserte ham uten anstrengelse på ryggen min og begynte å knebøy—han var latterlig lett! Deretter la jeg ham over vennens min rygg, hvor han klynket og kjempet mot svimmelheten. Vi plasserte ham flatt og holdt ham fast—jeg tok armene hans mens Diana holdt ankelen. Vi svingte ham gjennom luften, telte til tre og kastet ham på sofaen, før vi tok turner til å sitje på ham med full vekt. Da han prøvde å reise seg, knuste vi ham mellom våre kropper og presset brystene våre mot ham. Stønnene hans bare oppmuntret oss. Etter enda en runde med ris, kastet vi ham tilbake på sofaen og tvang ham til å krysse armene og beina. Vi løftet ham som en potetsekk og tok hver vår tur. Deretter satte jeg ham på skuldrene mine og paradert ham rundt i rommet mens han klynket, skremt av høyde og styrke. Da han var fullstendig ydmyket, kommanderte jeg ham til å knele og kysse trenerne våre. Men prøvelsene var ikke over—vi hadde én siste utfordring til ham: å løfte *oss* og gjette vår vekt. Han slet enormt og klarte så vidt å gjette Diana sin. Utmattet av hans svake forsøk, avskjediget vi ham og flexet stolt de seirende musklene våre.
