Å komme hjem føles som å trå inn i en verden skapt bare for meg, hvor hver eneste detalj blir ivaretatt av en hengiven tjener som ivrer etter å glede. Dagens tilstedeværende er spesielt grundig, faller ned på kne for å kysse skoene mine i det øyeblikket jeg kommer inn. Med rask effektivitet samler han skjerfet og frakken min mens jeg avklær meg, og merker utmattelsen min. Jeg kollapser på sofaen og sukker av lettelse mens han følger etter, klar til å lindre mine ømme føtter. Med dyktige hender tar han av meg støvlene og begynner en massasje som smelter bort spenningen—berøringen hans er overraskende dyktig. Det som starter som en massasje blir snart til tilbedelse mens han overøser oppmerksomheten på føttene mine, hans beundring tydelig i hvert kyss og hver kjærtegn. Jeg driller ansiktet hans lekent, moret over hans iver, til entusiasmen hans går for langt—han river strømpebuksen min. Han beklager umiddelbart, men jeg er rasende, skjeller ham ut mens jeg slår ham med foten. Jeg bestemmer at strømpebuksen er ødelagt, tar den av og løkker den rundt halsen hans, trekker ham nærmere føttene mine. Straffen hans? Å slikke og suge hver tå som en lojal valp. Når leksjonen hans er fullført, krever jeg at han umiddelbart erstatter den revne strømpebuksen. Jeg jager ham ut av huset og ser ham skravle bort på alle fire, den ødelagte strømpebuksen fortsatt knuttet rundt halsen—bevis på hans hengivenhet og dårskap.
