Gårsdagens fest var bare en innledning. I dag får min slave den dype æren av å tjene som toalett mitt igjen, og jeg har preparert noe spesielt for å markere anledningen. I tråd med en tysk frokosttradisjon befalte jeg ham å hente en frisk brødbolle fra bakeriet. Etter å ha skåret den opp, fortsatte jeg med å dekorere begge halvdeler med den fyldige, dekadente kremen som nettopp var presset ut fra rumpa mi. Han knelte og holdt brødet under det gapende hullet mitt mens jeg slapp ut en massiv, varm last på den ventende sandwichen hans. Jeg tvang ham til å innhalere den kraftige aromaen før jeg smurte det skitne brødet i ansiktet hans. Den virkelige torturen begynte da jeg skar offeret i biter og begynte å mate ham. Toskelen oppdaget snart den virkelige utfordringen: å svelge mitt betydelige avfall blir en slitsom påkjenning når det er blandet med tørt, voluminøst brød. Bollen sugde opp hver dråpe av min smak, og gjorde hver munnfull til en strevsom tygging. For å hjelpe hans kamp, oversvømte jeg munnen hans med en strøm av mitt intense gule piss og tvang det nedover halsen hans. Hver gang han vaklet og bønnfalt om nåde, straffet jeg hans svakhet ved å feste mine mest ondskapsfulle brystvorter, og drev ham videre. Min tilfredshet vil kun komme når hver siste smule av hans sjokoladebrød er konsumert og tallerkenen er blitt slikket helt ren av hans lydige tunge.
