En ny ankomst, frisk og uberørt, kommer inn i mitt fangehull—det er ingenting jeg elsker mer. Frykten i øynene hans, den deilige naiviteten... det er berusende. Jeg sikrer min skat-nybegynner i håndjern, og erklærer ham som helt min. Min første kommando er at han skal begrave ansiktet sitt under meg, tvunget til å innhalere den kraftige, muskete aromaen fra mitt uvaskede bakende etter en lang dag. Deretter serverer han mine gjennomsvitte armhuler med tungen. Mine gjennomvåte truser blir hans maske, et stoffbinding dyppet i min essens. Deretter dirigerer jeg strømmen av varm urin over kuken hans, masserer ham til en stiv tilstand med min gyldne dusj—et klart tegn på hans sanne formål som menneskelig toalett. Jeg pisser direkte inn i hans åpne munn og beordrer ham å svelge hver eneste dråpe. Som en belønning for hans lydighet gir jeg ham privilegiet å tilbe mitt skitne røvhull med tungen. Deretter posisjonerer jeg meg over ham og utløser en full, tung last av mitt avføring på kroppen hans. Hans avsky er påtagelig, men irrelevant. Mitt skitne, defekterte anus må vaskes, og jeg senker meg ned på ansiktet hans, gnir mitt rot mot munnen hans til han slikker det rent. Jeg trener ham gradvis til å akseptere mitt avfall inn i munnen hans. Han kjemper, han lider, han motarbeider—noe som bare gjorde det mer tilfredsstillende å bryte ham. Si meg, kunne du virkelig motstå kravene til en vakker Skat Gudinne? Jeg vet at du ikke kunne.
