En kollektiv og intens møte med tre distinkte personligheter. Dette var ingen vanlig opplevelse – du måtte være til stede for å fullt ut forstå følelsene fra deres dufter og smaker. Tålmodighet var knapp da de presset på for å holde tempo, og de likte ikke forsinkelser i prosessen. For å avgjøre hvem som skulle lede interaksjonen, rullet de terning for å bestemme rekkefølgen. Etter å ha servert alle tre, følte jeg meg forvandlet, som et kar med formål, med sterk trang til å engasjere meg med enda flere deltakere – en trang som ble sterkere for hvert øyeblikk. Cristina presenterte et livlig farget, kraftig tilbud – fargen var slående selv på video, og etterlot meg både nysgjerrig og overrasket. Cristina selv spekulerte i at den uvanlige fargen kanskje kom fra hennes nyeste tilbøyelighet til iskrem eller fordøyelseshjelpemidler. Yanas bidrag var karakteristisk tykt, og krevde innsats for å konsumere grunnet tekstur og volum. Den mildt søte aromaen og kornete sammensetningen la til et uventet lag av kompleksitet, der hver bit produserte hørbare knasende lyder. Amimas porsjon var vanskelig å beskrive, og krevde grundig tygging for fullt ut å avdekke dens skarpe, søte essens. Smaken ble hengende intensivt, og etterlot et varig inntrykk som klamret seg hardnakket til hver overflate.
