På en arena fylt med rivalisering møtte to besluttsomme herskerinner sine lojale slaver i en serie intense konkurranser. Hver kvinne var drevet av en brennende vilje til å sikre seier, og presset sine tjenere til det ytterste. Lekene begynte med et terningkast som bestemte slavenes skjebne – antallet øyne avgjorde hvor mange slag de måtte tåle. Da terningene stoppet, valgte herskerinnene sine slaver; oddetall eller partall avgjorde hvem som skulle tjene Christina og hvem som skulle tilhøre Victoria. Jeg lengtet etter å tjene Christina, men skjebnen plasserte meg under Victorias omsorg, mens Mark ble Christinas tjener. Utfordringene eskalerte mens herskerinnene satt på stoler over oss, deres kommanderende tilstedeværelse hang tungt i luften. I øyekroppen så jeg Christinas imponerende skikkelse og misunte Mark, selv når Christinas kraftige handlinger fylte luften med en overveldende lukt. Victorias tilbud, derimot, var på en merkelig måte søte, men en prøvelse for utholdenheten. Å svelge var en kamp, hvert øyeblikk truet med å overvelde meg. Herskerinnene frydet seg i sin dominans, deres latter gjallet mens de krevde fullkommenhet fra sine slaver. Mark, som var ny i tjenesten, så ut til å nyte intensiteten og omfavnet den sanselige belastningen med uventet iver. Konkurransen var nådeløs, og hvert øyeblikk var en prøve på viljestyrke og underkastelse.
