Christina ringte meg med en uvanlig forespørsel: hun trengte en toalettslave for helgen og lovet en overraskelse. Som det viste seg, hadde hun forberedt seg til dette øyeblikket hele uken. Inspirert av ideen om at en hengiven slave bør konsumere alt som blir befalt av hans herskerinne, hadde Christina samlet avfallet sitt i en plastboks, frosset det for å bevare friskheten mens lukten ble intensivert. Da hun ankom lørdag morgen, følte jeg meg allerede urolig, men hun insisterte: spis alt eller møt en bot. Jeg tinte boksen i mikrobølgeovnen, og dens sterke aroma fylte rommet. Christina, ivrig etter å fortsette, instruerte meg om å spise de eldre, luktfullere delene først, fulgt av den freske haugen hun var i ferd med å produsere. Mens jeg kjempet mot kvalmefølelsen, klarte jeg å spise mesteparten av de to første portionene, selv om hun tydeligvis var misfornøyd. Neste gang, advarte hun, ville boten bli strengere, og true muligheten min til å få råd til mat. Til tross for utfordringen, er jeg takknemlig for hennes harde, men lærerike dominans. Under prøvelsen holdt jeg nesten på å kaste opp, noe som fikk Christina til å ta et skritt tilbake i forventning om et kaos. Denne brutale lydighetstesten er en overgangsrite for enhver toalettslave, og jeg er fast bestemt på å bevise min lojalitet, selv i møte med så overveldende stank. P.S. Christina delte en video som dokumenterte hennes grundige prosess - som viste hvordan hun oppbevarte avfallet sitt i fryseren hele uken. Den tint resultat beholdt sin opprinnelige konsistens, men lukten var overveldende. Da jeg åpnet boksen, traff stanken meg øyeblikkelig. Christina ertet, "Jeg vet ikke hvordan du skal klare å spise dette!"
