Innenfor de kalde, ubønnørlige murene ved Slaveopplærings- og Rehabiliteringssenteret beveger de strenge og nådeløse kvinnelige offiserene seg metodisk gjennom sine daglige plikter. Dagens agenda inkluderer en makaber oppgave: å disiplinere slavene merket for ulydighet. Skjebnen vil ha det til at bare én uheldig sjel topper listen i dag. Offiserene veksler vitende smil, deres forventning tydelig mens de forbereder seg på å vie sin fulle oppmerksomhet til å sikre at denne opprørske slaven gjennomgår maksimal lidelse. Dratt inn i straffekammeret, blir den blindfoldede og lenkede fangen kastet til gulvet med kraft. En offiser går fram, tar av seg sitt underantrekk, og begynner å slippe løs en strøm av sviende, gylden urin på den skjelvende fangen. Den sviende væsken dekker ansiktet hans, fremkaller desperate rykk og skrik av smerte. Når hans blindfold fjernes, trygler den desperate, urindrevne mannen om nåde, men hans bønner gjør bare offiserene mer fast bestemt. Med lenker rundt halsen og armene gjør de ham fullstendig forsvarsløs. Mens den forferdede mannen vrir seg i panikk, posisjonerer en annen offiser seg over ham, kroppen klar for en siste ydmykende handling. En tykk, mørk masse kommer sakte til syne fra henne, svverer skjørlig før den lander rett på ansiktet hans. Lettelse blinker kortvarig i øynene hans, men det er kortvarig. En offiser skyver raskt det motbydelige stoffet inn i munnen hans, tvinger ham til å utholde den motbydelige smaken. Straffen intensiveres når en tredje offiser tar et skritt fram, lager en motbydelig mikstur. En skummet blanding av skarp urin og rester av avføring fyller et pintglass, og skaper en kvalmende brygg. Den maktesløse slaven blir tvunget til å konsumere hver dråpe, hans kvalm og motstand møtt med ytterligere forakt. Etterlatt lenket og knust, blir han en skarp påminnelse om anleggets nådeløse metoder.
