Den skitne grisen slukte hver eneste smule av sin frue sitt avfall
Mistress Jardena
LUDOVICA LUXURY - Toalettslaven som ble matet med brioche
Dommedagen hadde endelig kommet for slaven som hadde tryglet i månedsvis gjennom innboksen min. Hans desperate ønske var å oppnå status som mitt fullstendige menneskelige toalett. Siden standardene mine er ufeilbarlig høye, vurderer jeg kun de som sverger på å konsumere hver eneste gave uten pause. Han lovet sin absolutte forpliktelse, sverget på ikke å kaste bort min dyrebare tid, og dermed ga jeg ham en eneste sjanse. Han ankom presis. Min første befaling var at han skulle fjerne hver tråd av klær. En hengiven kyss på føttene mine tjente som hans hilsen, og vi fortsatte uten forsinkelse. Jeg plasserte ham på gulvet, med munnen vidåpen i forventning. Systemet mitt var spesielt belastet den morgenen, sannsynligvis fra den rike carbonaraen fra kvelden før—en rett som ga en potet, eggtung kvalm til det som skulle komme. Jeg satte meg på den portable tronen med ham under meg og overga meg til naturen. En strøm av kremet, nesten flytende skitt, overveldende ekkel, fylte luften. Jeg fylte munnen hans til overmål med et gulgrønt utslipp, fargen av bedervet carbonara. Selv da det rant fra munnvikene, gjorde jeg plass til en stråle av mitt varme piss, rettet rett ned i halsen hans. Da jeg var tom, ventet jeg på festmåltidet han hadde lovet. I stedet tygget han bare langsomt og svelget kun en bit. Jeg kjente igjen nybegynnerens kamp; angrepet på sansene hans var rett og slett for mye. For å hjelpe ham tok jeg en myk brioche, la på en generøs porsjon av mitt avfall, og presenterte den, i håp om at bæreren ville gjøre det spiselig. Han klarte bare noen få svake biter. Tålmodigheten min forsvant. Jeg grep pisken og gikk løs på kjøttet hans med skarpe, sviende slag. Kun under dette presset økte farten hans motvillig, men en betydelig mengde gjensto. Det var da jeg forsto at denne tosken var fullstendig uverdig til den æren han søkte. Jeg beordret ham til å smøre resten over brystet og kuken, og til å glede seg til klimaks mens han ødela sin egen orgasme, en siste privilegium ved å være dekket i min essens. Den patetiske skapningen fullførte for raskt, og klarte ikke engang å adlyde kommandoen om å ødelegge utløsningen. Raseriet mitt intensiveres. Jeg etterlot ham der på det skitne gulvet, for å fullføre måltidet alene. Vår avskjed var permanent. Han vil aldri se meg igjen.
